Last one in Norway / Siste i Noreg

Hiya.

As I’m writing this I’m sitting in a cafe in Bergen Flesland airport, waiting to be called for departure. People are streaming past, speaking various languages. I hear English, Norwegian, Japanese, French - an eclectic mix of internationality which I know I’ll miss upon my return to the UK. Bergen is a much more multicultural city than anywhere else I’ve lived, which is certainly something I’ve enjoyed.

I know I’ll miss this city. It’s been an amazing opportunity to study here in the heart of the fjords, and I’ll certainly never forget it. The friends I’ve made, the mountains I’ve climbed (both figuratively and literally!) and the experiences I’ve had have all contributed to what is, without doubt, the best year of my life. Norway is the best country in the world, and Bergen is the best city in Norway - ergo Bergen is the best city in the world.

I’m feeling a tentative excitement and longing for home, but at the same time I never want to leave. It’s a hard feeling to put into words. Perhaps I’ll invent a word. Homedentity crisis perhaps? Bergen is my home, but England is my home…

All I know is, I’m coming back. Whatever it takes, Bergen will be my home some day. On a long term basis.

Thank you all for coming with me on this journey. While obviously I won’t be blogging about being in Bergen any more, I might still blog about other stuff from time to time. Maybe my thesis. Maybe other general life things. I guess we’ll see!

All the best,

AJR

———————————————————-

Hei!

Mens eg skriv dette sit eg på ein kafe på Bergen Flesland flyplass og ventar for flyet å bli klar for takeoff. Folk strømmer forbi, kvar røyst ein ny smak av verda: engelsk, norsk, japansk, fransk - ei hektisk blanding av internasjonalisme som eg veit godt eg blir å sakne ved ein gong eg fer herifrå. Bergen er mykje meir fleirkulturell enn alle andre byar eg har budd i, og det er så klart noko eg har note.

Eg veit eg blir å sakne byen som eit heile. Det har vore ein fantastisk moglegskap å studere her i fjordanes hjarte og eg skal aldri gløyme han. Vennane eg har fått, fjella eg har erobra (figurativt og bokstaveleg), og røynslene eg har hatt har alle bidratt til det som er utan tvil det beste året i heile mitt liv. Noreg er verdas beste land, og Bergen er Noregs beste by - så følger det at Bergen er verdas beste by!

Eg kjenner ei viss førebels spenning og heimlengt, men samtidig vil eg aldri reise. Det er ei vanskeleg kjensle å seie med ord, i både engelsk og norsk. Kanskje eg skal finne opp eit nytt ord. Lengtespenning? Veit ikkje om det verkar heilt. Bergen er heimen min, men England er òg det…

Alt eg veit er at eg kjem tilbake. Kva enn det tar skal Bergen vere heimen min i framtida - permanent.

Takk til alle dokker for at dokker kom med meg på eventyret i år. Openbert skal eg ikkje blogge vidare om det å vere i Bergen, men av og til vil eg kanskje skrive noko om ting som interesserer meg. Kanskje avhandlinga mi. Kanskje andre generelle livsgreier. Vi får sjå.

Med vennlege helsing og håp i brystet,

Til Dovre fell og MAR ikkje er Noregs beste showkor,

AJR